søndag 30. november 2014

Valldal

                                    Kart over Valldalen

  Dette er ein terrengmodell over Valldalen. Denne modellen viser 
formene på fjella og gir oss eit anna bilete av dalen.
Dalen er ein U-dal og er ca. 30 km. lang.

Dette er eit topografiskkart som viser informasjon om navna på dei
 ulike delane av dalen, høgdekurvar og størrelse på dalen.
Elva Valldøla renn gjennom heile dalen og endar i Sylte sentrum.
Denne dalen er "omringa" av høge fjell, blant dei største og mest kjende er: Ormula(1418moh.), Høgstolen(1739moh.), Brekkehornet(1525moh.) og gjerdsegga(1140moh.).               


- Skreve av Elida

torsdag 6. november 2014


Her er eit bilete av Valldalen. Dette viser korleis dalen ser ut "på ekte".
Dalen gir mykje næring, jordbruk er vel den klart største og viktigaste næringsvegen. Derfor er det veldig mange åkerar ( som ein kan sjå på bilete ) plassert oppover heile dalen. Eigerane av desse åkerane dyrker spesielt jordbær, men også mange andre forskjellige grønnsaker, som f.eks. potet, gulrot og kål. 


Busetnaden er ikkje så stor, men har rundt 1000 innbyggjerar som er konsentrert til dei 10 første km nærmast fjorden. 


- Skreve Børre

onsdag 5. november 2014




          Dette er den kaledonske fjellkjeda, og informasjon om korleis den blei danna.
Den Kaledonske fjellkjeda oppstod  då kontinenta Baltika (Vest Europa og Skandinavia ) og Laurentia (Grønnland og Nord-Amerika) kolliderte. Denne kolisjonen skjedde for over 400 millioner år sidan, under den tidsperioden som blir kalt Devontiden.

Då desse platene blei pressa saman, blei det danna ei enorm fjellkjede som blir sett på som ein av dei største fjellkjedene som har eksistert. Den blir også anslått for å ha vore større enn Himalaya.

Fjellkjeda har i lang tid blitt nedslitt av erosjon, men dekker fortsatt store deler av Skottland,Noreg, østkysten av USA og Svalbard

Kilder: Wikipedia 

- Skreve av Børre
            






tirsdag 4. november 2014

Dette kartet viser bergartane som er i dalen. Kartet har hovudsaklig ei rosa form, noe som ifølge informasjonen om bergarter, er gneis og granitt. Type gneis: øyegneis.


- Skreve av Elida

mandag 3. november 2014

 Dette er eit kart som viser lausmassegeologien i dalen. Til høgre på bildet             ser du ei oversikt over kva dei forskjellige fargane betyr og viser.

Kjelde: http://geo.ngu.no/kart/arealis/


- Skreve av Børre

lørdag 1. november 2014


Fjell, egger og tindar i Valldalen  

    
Dette er Gjerdsegga (1140moh)
Dette er Brekkehornet(1525moh)



Her ser ein opp til Ormula( 1418moh), og kan god sjå at det har vore mykje snøskredaktivitet langs ryggen.


- Skreve av Børre

onsdag 10. september 2014

Avsetning 
   
Breelvavsetning 
Tynn morene

Elveavsetning
Forvitringmatriale
   

onsdag 3. september 2014

Elva "Valldøla" 

Der elva munna ut.
































På "andre" sida av Holsbrua.
         
 


onsdag 26. mars 2014

Landskap og verdier, oppgåve 1-5

1.       Valldal er eit kulturlandskap og eit jordbrukslandskap. Eg vil påstå at Valldal er eit slikt landskap fordi det er mange bønder som nyttar dei ulike ressursane her. Desse bøndene nyttar jorda og beite som ressursar til å drive med jordbruk, dyrkingsbruk og gardsbruk med dyr. Det har blitt færre og færre beiteområder til dyr, sidan mange slike gode områder blir no nytta til jordbruk. Valldalen er også «omringa» av fjell i alle kantar, så den kan også bli rekna som eit rekreasjon landskap. Dyr som blir nytta til beiting er: kyr, sauder og geiter.


2.     Det er mykje menneskelig aktivitet som har forma landskapet i Valldal. Blant anna bønder som har begynt å dyrke jord, fjerne stein og forbetre underlaget. Men også dyr har beita mykje på underlaget/jorda, noko som har forma dalen og plassane der folk har valt flytte. Så omtrent heile dalen er prega av menneskeleg aktivitet, og som ein kan sjå på bilete, så er det veldig mange som har valt å drive med jordbruk (alle akarane).


3.     Ja det finst mange ulike kultur- og jordbrukslandskap i heimkommuna mi. Eidsdal, Fjørå og Norddal er slike områder. Her er det aktivitetar som jordbruk, gardsbruk og industrialisering som har prega områda. Spesielt å drive med kyr og sauder er vanleg i desse områda. I Norddal og Eidsdal har det vore ein del fråflytting på grunn av lite menneskelig aktivitet og lite interesse for jordbruk, men i Fjørå og Valldal har innbyggjartalet auka. Mange av fjellområda rundt bygdene er store og gode rekreasjonsområda. Her er det mange turistar og profesjonelle idrettsutøvarar som kjem for å sykle i lokale, urørte fjellområder. Men også for å stå på ski, utforske fjell i fantastisk natur og liknande aktivitetar. Elva, Valldøla, er også eit populært området for turistar. Her er alle velkommen til å prøve ut rafting. Andre menneskelege aktivitetar: fotballbane, skule, bygder og fjøsar.

4.     I det valte området mitt, er det ikkje veldig mange konfliktar om arealbruk. Mykje av arealet i Valldalen er brukt til dyrkingsjord og åkrar, men også ein del er bruk til vegar og andre viktige verdiar i samfunnet her. Det er kanskje småe konfliktar om kvar ein skal bygge ut vegane og kvar ein skal bygge ut til sosiale arrangement, men dette er ikkje alvorlege konfliktar.



5.     Det er mange ulike verdiar i valte landskapet mitt. Det er eit landskap der ein kan gå på skule, arbeid for ulike yrker, godt grunnlag for ulike «hobbyar» og store områder til å drive med fritidsaktivitetar. Det er mykje rekreasjonslandskap som gir oss gode opplevingsverdiar og bruksverdiar, der ein kan gå turar, sykle osv. Andre viktige verdiar er fotballstadion, Valldøla (som ressurs og til å drive med f.eks. rafting) og barnehagar. Landskapet har også ein eigenverdi, med mange ulike planteartar og stort og utbreidd dyreliv.

Det er veldig mange ulike økonomiske verdiar, som for eksempel gardar (folk som jobbar i åkrane), butikkar(spar, bensinstasjonar, rimi) og andre ulike arrangement. 

-Børre, Elida og Rebekka 

onsdag 5. februar 2014

Skred

I Valldal området har vi snøskred, jord skred, steiskred (lausamsseskred).

Skredkart














Kart som viser konsekvensane











Omkommne